IT-sikkerhet er ikke min kjernevirksomhet. Til tross for det vet jeg at det er viktig og må tas alvorlig, også sett i kontekst av barn og hva de både bruker nettet til og hva de kan utsettes for. Derfor henvendte jeg meg for en tid tilbake til læreren til mitt eldste barn om jeg kunne si noe om dette på et foreldremøte. Det fikk jeg lov til og tenkte å gå litt gjennom innholdet i dette foredraget i denne artikkelen.

Intro

Jeg startet som jeg alltid gjør på en presentasjon; pratet om meg selv 😀 Ikke at det er så viktig, men det er lurt å skape en liten kontekst for hvem jeg er og hva jeg driver med. Jeg jobber som konsulent i IT-bransjen og jeg kom raskt inn på dette med at jeg jobber mye med bedriftskultur og endringer der relatert til IT. Dette kan på mange måter oversettes til våre barn. Spesielt det bildet under her hjelper godt til den forståelsen:

Dave er ikke skummel – egentlig. Han er bare skummelt uvitende. Det er barna våre også! For de vil bare åpne appen eller spillet sitt og spille. Men kan vi stole på at spillene eller appene har tilfredstillende innebygde barrierer?

«Online predators lurking inside games» ja. Har du kontroll på hva som skjer i Roblox? Eller Minecraft?

Hva kan egentlig gå galt?

Det som kan skje er flere ting. Deling av personlig informasjon er et eksempel. Barn har ikke kapasitet til å forstå konsekvensene av dette. Bare det å dele et bilde kan være trussel for ditt barns personvern. Om barnet blir kjent med noen online kan det være at samtalen går som følger: «Har du trær i hagen? Eller noe annet gøy?» hvor da barnet svarer ja på det, og sender et bilde til den andre personen enten via spillets innebygde chat eller på andre plattformer. Da kan mottaker bruke tjenester som spesialiserser seg på dette med å finne ut av hvor bildet er tatt og ganske lett spore opp barnet, hvilken skole det går på etc.

Dette er en form for grooming (Google it!). Voksne utgir seg for å være barn for å skape tillit. Det er ikke måte på hvor mange venneforespørsler som kan dukke opp fra ukjente i eksempelvis Roblox. Man vet aldri hvem som er i andre enden. Det er nok av eksempler der voksne med skumle hensikter opptrer på denne måten.

Tjenester på internett livnærer seg på algoritmer. Algortimer er en måte å lære seg vanene til brukeren. Men ofte så tester også algoritmene diverse innhold på deg for å se om du finner noe nytt du kan like. Dette slår ikke alltid heldig ut. Det ene kan føre det andre med seg, og ingen algoritmer er ufeilbarlige. Dette kan være kilde til uheldig eksponering og ditt barn kan være offer for dette. Poenget mitt her er å passe på og følge litt med på ting de ser på.

Avhengighet er også et fint eksempel på fare. Noen som kjøper Robux til barna sine fordi de skal oppgradere noe i Roblox? Disse mikrotransaksjonene i spill har også gjort at barn med tilgang til å gjøre kjøp i spill har funnet bankkortet til foreldrene og gjort kjøp litt større enn strengt tatt nødvendig. Barna blir hekta og forstår ikke konsekvenser av sine handlinger!

Hvor foregår samtaler?

Samtaler og chats kan foregå nær sagt hvor som helst. I tillegg til kommunikasjonsplattformer som Discord (For dere på min alder; det var dette som tok over for mIRC), Snapchat, SMS, iMessage etc er dette og alle spill tilgjengelighet døgnet rundt. Chatting med hverandre kan foregå i stillhet og det samme kan mobbing.

Telenor har hatt en reklame der noen ungdommer har Snapchat, og to av jentene utspiller en samtale der den ene spør om hva hun andre driver med. Hun svarer da at hun er bare hjemme, og er så sliten. Så svarer hun andre at «åja..!» mens hun ser på snapkartet at alle vennene hennes er samlet på fest et sted. Dette er nettmobbing i sin reneste form.

Mer uskyldige ting som tekstmeldinger med kjedebrev er også en greie. Kan være en ide å fortelle barnet ditt at det ikke hjelper å sende meldingen til 10 venner innen en time ellers får du 10 år med uhell eller hva enn det står. Ikke at det er det værste eksempelet jeg har sett heller…

Foreldrenes rolle

Her er vi inne på essensen av ting. Hvem skal lære barn sunt nettvett? Selvfølgelig er det foreldrene. Vi må sette grenser og følge med på barnas nettbruk. Vi må lære de sunne digitale vaner. Hva er sunne digitale vaner? Hvor skal vi starte? Er det bøker man kan kjøpe om teamet? Hvor skal jeg henvende meg? Det er en jungel der ute. Det er heldigvis mange måter å skåne våre barn på. I tillegg til den oppdragende biten finnes det tekniske tilnærminger, blant annet dette med å sette opp skjermtid.

Også er det et pedagogisk aspekt oppi det her da. Barn setter faktisk pris på grenser. Grenser gir en forutsigbarhet de kan støtte seg på. Grenser gir trygghet, og hvem ønsker vel ikke det?

Skjermtid ja…

Vi må sette grenser for når de skal få lov til å bruke skjerm. Setter vi ikke disse grensene og gjør det klart for barnet hva rammene er blir de bare sugd inn i skjermen til evig tid. Det vil vi vel ikke? Også er det ikke sånn at vi kan unngå skjerm heller. Det er utopi. Derfor er klare rammer nødvendig.

Og som kjent så får man alltid de beste rådene av noen som ikke har barn selv:

Hva har jeg gjort? Og hva kan dere gjøre?

Siden jeg er i bransjen og sånn sett er nerd… eh, teknisk anlagt har jeg gjort noen grep. Det første grepet er at jeg har laget et eget barnenett som ungene kobler seg på. Noter ned dette punktet!

Dette nettet har i tillegg åpningstider. Vi slet en stund med barn som våknet tidlig og snek til seg skjermtid. En av løsningene var å kun ha nettverket aktivt mellom et klokkeslett på morgenen og fram til et klokkeslett på kvelden. Klart, apper som ikke krever nett fungerer jo. Men man får begrenset bruk av YouTube og andre streamingtjenester.

Videre har jeg en kraftig brannmur hjemme som snuser på all nettverkstrafikk og blokkerer skumle saker. Alt fra gamblingsider til porno blir blokkert så ikke barna våre uheldigvis skal dumpe borti slikt. For det er ikke sikkert de tilsiktet oppsøker sånne nettsteder. Vi vil uansett skjerme de så godt vi kan uansett hvilken hensikt barnet skulle ha.

Og nå tenker du sikkert «Ja men hva med når de har med mobilen sin til andre og ikke er koblet på det sikre nettet?». Da vil jeg anbefale å legge inn en app som heter 1.1.1.1. Denne er gratis og installeres på enheten til barnet ditt. Jeg bruker den faktisk selv også på mine enheter for å bygge sikkerhet lag på lag.

Her kan man altså på enheten stoppe malware og vokseninnhold uansett hvilket nett telefon og nettbrett er koblet til!

Egne kontoer til barna

Bruker du sjefen sin pålogging på jobb? Ikke det? Påloggingen på PC og andre verktøy tilhører kanskje deg? Sånn burde det være for barna dine også. Ikke del påloggingskontoer med barna. Du er du, barna er egne individer. Barna kan få egne barnekontoer som gjør at du får mer kontroll. Også bedre kontroll på enhetene!

Det samme gjelder for spill. Opprett egne spillkontoer for barna, med riktig alder! Og det leder meg til neste punkt

Aldersgrenser

De fleste digitale plattformer som Snapchat, TikTok etc. har 13-års grense. Det er en grunn til det. Og helt ærlig mener jeg den burde vært høyere, men det er en annen sak. Så se for deg at du oppretter en konto på Snapchat for et barn på 8 år. Her må du faktisk inn med feil alder, og si at barnet er 13 år. Det er vel ikke så farlig? Vel, du lyver faktisk på alderen til barnet ditt. Vi snakket om algoritmer og slikt lenger opp. Snapchat tror du er 13, og gir deg innhold deretter. Det vil si at når barnet er 13, tror snapchat du er 18. Og ting for en 18-åring egner seg ikke for noen på 13! Tenk litt på det neste gang du besøker tanken om at «Jammen er det så farlig da?». Fra en i bransjen: ja det er det!

Klart, det er veldig praktisk å gi barna våre en telefon. Da kan vi hønemødre og hanefedre følge med på hvor de er og vi kan få kontakt med de om vi lurer på noe. Eller de med oss når de lurer på noe. Og dette med at vi gir telefoner og nettbrett til barna våre uten tydelig grenser og beskyttelse fra omverdenen er det ingen aldersgrense på… De blir altså servert en duppedings med tilgang til alt snusk som finnes der ute. Og det mener vi er greit, eller?

Foreldrekontroll

Er det noe vi foreldre liker, så er det kontroll. Og det burde vi ha! Når jeg spør en samling med foreldre om de har kontroll på ting er det svært få som rekker opp hånda. Altså, med det jeg vet ville jeg ikke rukket opp min egen hånd engang – til tross for de tiltakene jeg har etablert! Hvordan kan da andre mene de har kontroll?

Men foreldrekontroll er også felles begrep for selve funksjonaliteten der foreldrene kan setet tidsgrenser og velge hvilke apper som skal være tilgjengelige etc. Enten det er Apple- eller Android-baserte enheter er dette mulig. Til og med gaming-PCen som kjører Windows kan styres med egen app fra Microsoft til dette formålet.

Jeg går ikke inn i detalj her heller på hvordan man setter det opp. Jeg linker til aktuelle artikler for dette lenger ned. Vit bare at det er mulig å sette på en del sperrer.

Sett for eksempel på skjermfri tid, da vel! Velg når telefonen får lov til å være aktiv. Eller nettbrettet.

Det samme med spesifike apper. Blokker et spill automatisk når det er gått en time.

Samtidig er det viktig å tillate apper som meldinger og telefon kanskje, så poden kan få tak i mamman og pappan sin.

Og for (sett inn din gud her) sin skyld, sett på en øvre aldersgrense på innhold. Dette sammen med begrensninger for innhold vil hjelpe på:

Zero Trust – Lag på lag med sikkerhet

I IT-bransjen jobbes det ofte etter et prinsipp som kalles Zero Trust. Ikke stol noe, på noen! Før i tiden var man trygg innenfor kontorets fire vegger og kunne jobbe beskyttet der. Slik er det ikke lenger. Vi jobber fra hvor som helst. Hytta, båten og til og med fra bilen. Eller hjemme da.

Vi benytter tjenester fra internett. Og vi forventer at dette skal være tilgjengelig over alt til alle døgnets tider. Dette setter krav til sikkerhet. Man må beskytte seg på andre måter enn tidligere. Og måten man gjøre dette på er å etablere sikkerhet i flere lag. Lag på lag med sikkerhet. Vi kan ha antivirus, brannmur, gode passord. Kompetanse er også en pådriver for sikkerhet! Og dette er høyst relevant til det vi prater om her vedrørende barna våre. De må få den digitale kompetansen, og det er det vi foreldre som må sørge for.

Vi kan legge inn mange apper som filtrerer bort styggedom. Vi kan sette på skjermtid. Aldersgrense. Bra trådløst nett hjemme som er sikkert. Men vi må også lære de opp.

Hva med alle passordene mine?

Ja hva med de? Åja, du mener alle de gule lappene du har rundt om? Ja de kan du kaste, for det finnes mange andre måter å hanskes med de på. Jeg har tidligere skrevet om en passordhåndterer som jeg brukte lenge ved navn LastPass. Denne har jeg nå byttet ut til fordel for 1Password.

Med 1Password får du ikke bare samlet alle passordene på et sted. Du får også lagret de på en trygg måte. Ved at de ligger samlet i samme system får man oversikt over alle pålogginger man benytter, og man får konkrete sikkerhetstips knyttet til disse passordene.

Her er det eksempelvis 7 usikre passord. Gå inn og fiks de! Du har 29 usikre nettsider det logges inn på, pass på disse. Det er også 41 sider som har mulighet for tofaktorpålogging… Alle ting for å kunne øke sikkerheten. For husk: en hacker gjør stort sett ikke annet enn å logge seg inn, med brukernavn og passord som er lekket.

Tofaktor sa du?

Det er korrekt. Altså en faktor utover passordet ditt for å beskytte pålogginger. BankID anyone? Her må man inn med flere detaljer for å kunne logge på eksempelvis nettbank. Du kommer ikke inn uten denne tilgangen! Tenk å ha bedre sikkerhet på andre kontoer man benytter, a? Det kan jo ikke finnes noe verre enn å miste tilgang til skylagring, epost, facebook osv? Tenk så kjipt om noen plutselig fikk tilgang til Instagram-kontoen din? Ikke at de bildene av hva du spiste for 3 år siden betyr så mye, men dette kan benyttes til å opptre som deg på nett og kanskje begynne en svindelprosess. Og det er det vel ingen som ønsker?

Nei. Skru på tofaktor der det er mulig og spar deg for potensielle problemer i fremtiden. Både for deg og barnet ditt.

Til slutt

Jeg kunne skrevet så uendelig mye mer her. Sitter og vurderer å ta noen av punktene og lage egne artikler på det bare for å få kommet dypt nok ned i materien på de enkelte tingene. Er det stemning for det er det noe jeg absolutt skal vurdere. Ikke alt kommer like intuitivt for alle, og man kan da trenge litt nærmere info om hvordan det gjøres.

Til slutt vil jeg bare si at tilbakemeldingene på innlegget mitt på foreldremøtet var over forventning. To av klassene gikk inn for å vente med eksempelvis Snapchat til barna var gamle nok. Det tar jeg som en seier!

Men vi kan ikke gi oss der. Klikk deg inn på linkene og kildene under for å lese mer om hva som finnes av materiale der ute og sett straks i gang med å sikre dine barns digitale hverdag.

Sender for øvrig en stor takk til Barnevakten.no for bildene jeg regelrett har rappet derifra. Håper på tilgivelse for den…

Kilder

En stor kilde til inspirasjon er som skrevet Barnevakten.no. De har mye rundt mobiloppsett, spill, nyheter og generelt en god portal å begynne å lete på når det kommer til det vi snakker om her: Barnevakten.no

1Password som passordhåndterer: 1password.com

Info om tofaktor-begrepet: https://snl.no/tofaktorautentisering